Devold - et kvalitetsmerke
Devold hadde med seg topp moderne mekanisk strikkeutstyr, og håpet å selge produktene sine – strikket undertøy av ull, votter til fiskere og den tradisjonelle rødlua. Men det var lettere sagt enn gjort å gjøre seg bemerket blant de lokale kjøpmennene. Derfor valgte Devold å reise til Bergen der han solgte varene sine via den veltalende grossisten Sundt, som i sin tur solgte tilbake ullproduktene til de lokale kjøpmennene i Ålesund.
Etter det tok det ikke lang tid før Devold var anerkjent som et kvalitetsmerke. Etter 15 år var Ole Andreas Devolds salg i full gang og etter ytterligere et par tiår eide den tyskutdannede vestlendingen en av de største tekstilfabrikkene i Norge.
En rød tråd
Ole Andreas Devold forstod tidlig at en kombinasjon av kvalitet og nytenking var viktig for enhver vellykket bedrift. Den røde tråden i suksesshistorien om ullbedriften Devold har derfor nettopp vært innovasjon. I 1882, bygget strikkepioneren Norges første kraftstasjon for elektrisk strøm ved siden av Devold-fabrikken. Noe av det viktigste for ullproduksjonen var tilgang på vann. Ikke bare for elektrisitet, men også for vasking og farging av ullen. Devold laget en egen dam med et vannhjul, og etablerte med dette sannsynligvis det som var den første mekanisk drevne strikkebedriften i Norge. Med vannhjul på plass tok det bare ett år før en ny historisk milepæl ble nådd. Bare fire år etter at Thomas Edison oppfant den moderne lyspæren, fikk Devold installert elektrisk lys i veveriet. De 125 lyspærene var det første elektriske lyset på Sunnmøre, og kunne sees fra de omkringliggende fjellene.
Men Devold ga seg ikke med dette. Han ble også en av de aller første i Norge som tok i bruk telefonen. Det skjedde da bedriften flyttet produksjonen fra Ålesund til Langevåg, og Ole Andreas ikke kunne finne en telefonstasjon i området. I 1892 ble dermed en 3-4 mil lang telefonledning strukket rundt hele Borgunfjorden, fra fabrikken i Langevåg til kontoret i Ålesund. Slik sparte han de ansatte for mang en båttur over fjorden, og effektiviteten til fabrikken økte betraktelig.
Samfunnet
Den suksessfulle etableringen av Devold-fabrikken i Langevåg bidro til at folk som etter all sannsynlighet ville ha emigrert til Amerika under siste halvdel av 1800-tallet valgte å bli. Ikke bare skapte Ole Andreas Devold arbeidsplasser, han var også haugianer og opptatt av samfunnsansvar. Devold fikk etablert både sykehus, kirke, barnehage, dagligvarehandel, og bygget 20 solide hus til de ansatte. Fra et innbyggertall som kunne telles på en hånd, vokste det nå frem et lite samfunn ved enden av Sulafjellet i Langevåg. Bøndene andre steder på Sunnmøre ble også engasjert. Det var stor stas å få levere ulla si til Devold-utsalget i Kongens gate i Ålesund. Dette var mer lønnsomt enn å behandle ulla selv, og bøndene byttet mer enn gjerne inn ulla i ferdige klær heller enn i klingende mynt.
Klassiske kvalitetsprodukter
Utover 1900-tallet yret det av liv i Langevåg. Fabrikken ble utvidet og Devold gjorde store investeringer. Båter kom og gikk, med lasten full av ull. Eksportmarkedet var allerede en viktig inntektskilde for Devold tidlig i 1900. En dampbåt kjøpt fra Hardanger, kalt Torolf gikk langs hele kysten, ”fra svenskegrensa til russergrensa”, for å dekke etterspørselen av Devold-klær. Den originale Blaatrøia var ekstremt populær i utlandet, og ble sent til blant annet Færøyene, Island og Sør-Afrika. Rødlua, et festplagg som også ble brukt på søndager, var også et viktig produkt, lik den grove arbeidstrøya Islenderen.